Vi trenger ingen unnskyldning til å kose oss med deilige hveteboller fylt med fløyelsmyk krem og syltetøy, men du har kanskje lurt på hvor skikken kommer fra? Lær mer om tradisjonene bak fastelavn og finn de beste oppskriftene på fastelavnsboller til feiringen 11. februar 2024!

• Hvorfor feirer vi fastelavn?
• Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?
• Oppskrifter på fastelavnsboller
• Ofte stilte spørsmål om fastelavn

Skrevet av Karoline Paasche
Sist oppdatert: 23.1.2024

Hvorfor feirer vi fastelavn?

Ordet fastelavn (Fasten-Abend fra tysk), betyr “kvelden før fasten” som innledet den 40 dager lange fasten frem til påske. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for tre sammenhengende festdager i forkant av fasteperioden, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Under den katolske perioden var det mange strenge regler knyttet til fastetiden, og folk hadde for vane for å slå ut håret før langfasten begynte. Derfor spiste man mye og fet mat, gjerne kjøtt (derav kallenavnet fleskesøndag), som ikke var tillatt å spise de 40 neste dagene.

Forberedelsene til den katolske fasteperioden involverte ikke bare mat, men også feiring og moro, der karneval spilte en betydelig rolle mange steder. Gjennom musikk, dans og fargerike kostymer fungerte tradisjonen som en markering av overflod før fasten, men også som en måte å få utløp for alt som ikke var akseptert i den kommende perioden som skulle preges av beskjedenhet og avholdenhet.

Fastelavn hos Åpent Bakeri

Det er ikke en enkel oppgave å lage den perfekte fastelavnsbollen. Kvaliteten på bakverket varierer fra sted til sted og oppskrift til oppskrift, så hvordan gjør ekspertene på Åpent Bakeri det? Vi har snakket med produktutvikler Andre Løvaas for å finne ut av hva som er hemmeligheten bak deres populære fastelavnsbolle, som sto til terningkast 6 i Dagbladets store test i 2021!

Foto: Simen E. Rognan

Hva skiller deres fastelavnsboller fra andre bakerier?

– Ulikt fra den klassiske norske fastelavnsbollen med fløtekrem og syltetøy, er vår fastelavensbolle laget på wienerdeig som vi fyller med en mandelkrem før steking. Etterpå fylles de med en deilig krem laget av mascarpone, kremfløte, eggekrem, brandy og en bringebærcoulis, forklarer Andre. Dette høres utvilsomt nydelig ut, men hvordan kommer man egentlig på en så original smakskombinasjon?

Hvordan ble denne unike oppskriften til?

– Denne bollen ble utviklet etter at Emmanuel Rang (som var med å starte Åpent Bakeri) ble inspirert av en dansk baker han traff en gang tilbake i tiden. Det å bruke wienerdeigen som base gir en mye luftigere og lettere bolle enn den klassiske norske bollen. Kremen ble til da man ønsket en luftig krem, men med en behagelig tyngde, fylde og smak.

Dette er et godt eksempel på hvordan vi jobber med smaker og konsistenser for å komme fram til resultatet vi ønsker. Det enkle er rett og slett ikke alltid det beste!

Foto: Simen E. Rognan

Hvordan ser en klassisk fastelavnssøndag ut på Åpent Bakeri?

– En klassisk fastelavnssøndag er travel. Vi starter tidlig om morgenen å bake og å fylle ca. 2000 fastelavensboller som skal ut i butikkene våre.

Søndagen er altså hektisk for bakerne og kafémedarbeiderne på Åpent Bakeri, men rushet varer ikke lenge. Disse bollene er til manges fortvilelse kun tilgjengelig i en kort periode hver februar, selv om flere kunne ønske at fastelavnsbollene lå i disken fast. Allerede mandag 12. februar må vi vente til neste år igjen, men det gjør kanskje at den smaker enda bedre når den først er tilgjengelig?

Uansett er ingenting kjedeligere enn å bli møtt av en tom disk. Forhåndsbestill fra Åpent Bakeri, og få deres ferske fastelavnsboller levert til feiringen!

Foto: Simen E. Rognan

Hvorfor spiser vi fastelavnsboller?

Idag er det ikke like mange som faster fra fastelavn og til påske, men likevel spises det mange fastelavnsboller disse dagene! Dette er “rester” etter de gamle skikkene hvor man skulle passe på å spise ekstra godt på fastelavnssøndagen. Dette var for å gjøre seg klar til over en måned med fasting.

Da gjaldt det å få i seg noe fett og godt, og i mer moderne tider har flesk og melboller blitt til fastelavnsboller med krem og rørte bær. Dette er fremdeles en sterk tradisjon i Norge, og i Sverige spiser man for eksempel "semlor" med mandelfyll disse dagene. Også andre land i Europa markeres fetetirsdagen. I Frankrike kalles dagen Mardi Gras, og i Stor-Britannia Fat Tuesday eller Pancake Tuesday.