Den tradisjonsrike julematen

Alt du trenger for å lykkes med årets julemiddager! Vi gir deg klassiske oppskrifter til julematen, kjøttfri festmat, desserter som roses og gjerne gjentas året derpå og drikke som passer til alle julens måltider. God jul!

Visste du dette om julematen vår?

• I dag har vi en smørklatt i julegrøten for smakens del sammen med kanel og sukker. I gamledager var smør og fett forbundet med luksus. Hadde man litt å rå med, skulle man aller helst ha et stykke fet fisk oppå risgrøten, men den tradisjonen har vi (heldigvis?) gått vekk ifra.
  
  
• Det sies at 200.000 nordmenn spiser Grandiosa på julaften (i 2011). Det betyr ikke nødvendigvis at pizzaen erstatter julematen, men for eksempel spises til formiddags- eller kveldsmat som en enkel og kjapp måte å få i seg mat på en travel dag som denne.
  
  
• Julesylta har en sentral plass på frokostbordet til jul. Spesielt godt er dette pålegget på nybakt brød med smør og sennep. Men visste du at den blir laget av kjøtt fra hodet til grisen? Ikke like delikat lenger, sier du?
  
  
• På 1800-tallet planla man servering av julemåltidet etter «fjøstiden», når bøndene skulle ut for å melke kuene sine. Noen spiste derfor tidligere på formiddagen, altså før fjøstiden, og andre etterpå. I dag ville det kanskje blitt tilsvarende «gavetiden» for de yngste.
  
  
• Vet du hvor pinnekjøttet har fått navnet sitt fra? Mange tror at pinnene viser til trepinnene som av og til brukes som en damprist i gryta. Andre igjen mener bestemt at pinnene har å gjøre med ribbeina på sauen, altså beina som kjøttet henger fast i. Det er faktisk ikke så enkelt som at ribbe er ribbe. Det folk flest kaller ribbe i dag, refererer til svineribba med sprø svor som serveres med medisterkaker, julepølse og rødkål. Men pinnekjøttet har flere kallenavn, deriblant saueribbe. Fort gjort å misforstå, og få med seg feil julemat hjem!

Kilde: godt.no

Visste du dette om julematen vår?

• I dag har vi en smørklatt i julegrøten for smakens del sammen med kanel og sukker. I gamledager var smør og fett forbundet med luksus. Hadde man litt å rå med, skulle man aller helst ha et stykke fet fisk oppå risgrøten, men den tradisjonen har vi (heldigvis?) gått vekk ifra.
  
  
• Det sies at 200.000 nordmenn spiser Grandiosa på julaften (i 2011). Det betyr ikke nødvendigvis at pizzaen erstatter julematen, men for eksempel spises til formiddags- eller kveldsmat som en enkel og kjapp måte å få i seg mat på en travel dag som denne.
  
  
• Julesylta har en sentral plass på frokostbordet til jul. Spesielt godt er dette pålegget på nybakt brød med smør og sennep. Men visste du at den blir laget av kjøtt fra hodet til grisen? Ikke like delikat lenger, sier du?
  
  
• På 1800-tallet planla man servering av julemåltidet etter «fjøstiden», når bøndene skulle ut for å melke kuene sine. Noen spiste derfor tidligere på formiddagen, altså før fjøstiden, og andre etterpå. I dag ville det kanskje blitt tilsvarende «gavetiden» for de yngste.
  
  
• Vet du hvor pinnekjøttet har fått navnet sitt fra? Mange tror at pinnene viser til trepinnene som av og til brukes som en damprist i gryta. Andre igjen mener bestemt at pinnene har å gjøre med ribbeina på sauen, altså beina som kjøttet henger fast i. Det er faktisk ikke så enkelt som at ribbe er ribbe. Det folk flest kaller ribbe i dag, refererer til svineribba med sprø svor som serveres med medisterkaker, julepølse og rødkål. Men pinnekjøttet har flere kallenavn, deriblant saueribbe. Fort gjort å misforstå, og få med seg feil julemat hjem!

Kilde: godt.no